Påvirker det å bli informert om konsekvenser av endringer i stortingvalgordningen velgernes holdninger til den? En surveyeksperimentell tilnærming.

Abstract

Påvirker informasjon om konsekvenser av forslag om å endre stortingsvalgordningen velgernes holdninger til valgordningen? Er endringsvilligheten større blant velgere som «taper» med den nåværende valgordningen? Spørsmålene belyses med bakgrunn i empiri fra tre survey-eksperimenter om 1) økt partimessig proporsjonalitet (bedre mandatuttelling for mindre partier), 2) økt geografisk proporsjonalitet (sterkere representasjon av de folkerike fylkene), og 3) økt innslag av personvalg. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser har svært stor betydning for spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet. Respondenter som fikk informasjon om at forslaget kan svekke representasjonen for de større partiene, og gjøre det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer, er spesielt negative. Svarene på spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet er også betinget av hvorvidt respondentene selv stemte på et av de mindre partiene i Stortingsvalget i 2017. Det er småpartivelgerne som ønsker en mer proporsjonal valgordning. Vi finner også at det er begrenset oppslutning om forslaget om å fordele stortingsrepresentantene etter antall innbyggere i fylkene. Oppslutningen reduseres ytterligere når respondentene blir informert om at det styrker representasjonen til de folkerike valgdistriktene. Et flertall støtter videre forslaget om økt personvalg, og oppslutninger øker noe når respondentene opplyses om at det vil styrke deres egen innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget.